fredag 19. februar 2016

Fakta om linisolasjon

Å benytte lin til isolerende formål er ikke noe nytt, fibrene er brukt i boliger i tusenvis av år. De siste årene har imidlertid produksjonen blitt større og produktene tilpasset dimensjonene i det moderne byggeriet. Man kan nå blant annet få isolasjonsplater og ruller i ulike tykkelser.

Linplanten er blant de eldste kulturvekstene vi har. Allerede for 7000 år siden dyrket egypterne linplanten for å lage tekstiler og som mat. Når planten kom til Norge, vet vi ikke. Det er gjort funn som viser at den ble dyrket allerede på 300-tallet. Carl von Linné ga planten det treffende navnet Linum usitatissimum, som betyr “det svært anvendelige linet”. Både fibrene og oljen fra frøene har en rekke bruksområder. Oljelin kan brukes til blant annet plast, matolje, maling, såpe og brødbakst. Fiberlin benyttes til garn, tau, tapeter, lerret og isolasjonsprodukter.

Kald på sommeren og varm på vinteren
På en varm dag oppleves lintekstiler som kjølige. I varmen fordamper fuktigheten som tas opp i fibrene. Det er denne uttørkingen som danner en kjølende effekt. Om vinteren vil lintekstilene føles varme. Fibrene er hule, så de holder godt på oppvarmet luft. Linisolasjon i huset virker på samme måte. De kan oppta det dobbelte av egen vekt i fukt, tørke fort igjen og holder på isolerende luft.

Pustende hus
Det har blitt hevdet at gamle hus “puster” og at det er en bra ting. Dette begrepet oppsto i 1960 årene da plastfolien kom på markedet. Den nye måten å bygge på ble omtalt som “tett”. Mange tror at pustende materialer har egenskaper som lar en luftstrøm passere gjennom seg. Det er ikke så enkelt. Gamle hus uten dampsperre av plast kan la fuktighet vandre gjennom veggen, ofte hjulpet av utettheter rundt vinduer og langs gulvet, trekk. Et “pustende hus” oppleves ofte som et kaldt hus.

Tetting av huset. Selv tynne lag, som plastmaling og plastbelagte tapeter, fungerer som en damptetting og kan føre til at huset ikke “puster”. Fuktig, varm luft vil da trekke ut i utetthetene mot gulv og tak. 

Fuktighet har en negativ innvirkning på egenskapene til de fleste isolasjonsmaterialer. Ingen isolasjon bør bli våt. Skulle dette derimot skje vil lin fortsatt beholde sine isolerende egenskaper selv ved høy luftfuktighet. De hule linfibrene prøver alltid å opprettholde sin naturlige fuktighetsbalanse. Fukten vil transporteres naturlig ut mot kald side av veggen. Det er derfor anbefalt at sjiktet på kald side rommet er minst 10 ganger mer diffusjonsåpent enn på varm side. Det må monteres en vindsperre med lav dampmotstand og et ventilasjonssjikt bak kledningen ute. Utbedring av kuldebroer er også viktig, eksempelvis i etasjeskiller. Det er stillestående og tørr luft som isolerer best.

I tilfeller hvor konstruksjonsfeil som hull og kuldebroer fører til kondens eller luftlekkasjer vil ikke linisolasjonen spre fuktigheten til den omliggende konstruksjonen. Isolasjonen vil dessuten forbli på sin opprinnelige plass og binde fuktighetenen til den fordamper.  Problemområder som dette må snarest sjekkes og utbedres for å unngå ytterligere problemer. 

En sunn konstruksjon er en tørr konstruksjon. Riktig bruk av linullisolasjon kan bidra til å oppnå et sunt og tørt hus.  Men man må alltid vise aktsomhet i bruk av isolasjonsprodukter. Linisolasjon er heller ikke et “vidunderprodukt” som kan brukes i alle sammenhenger. Det er ikke anbefalt å bruke linisolasjon tett mot grunnmur, hvis den der vil være utsatt for en permanent fuktbelastning.

Fordeler ved linullisolasjon
Linullisolasjon fås i plater og som rullprodukter.  En av årsakene til at linisolasjon ikke leveres som innblåsing er at det kan være vanskelig å fylle ut hulrom jevnt. Det kan påvirke isolasjonsevnen. Som plater og på rull vil ikke linisolasjon falle sammen over tid. Produktene er fleksible slik at de effektivt lukker ujevne hulrom uten å lage åpne skjøter. Dersom man bruker et rullprodukt reduseres antall skjøter og monteringsarbeidet blir litt enklere. En rull vil kunne dekke fra tak til gulv. På vanskelig tilgjengelige steder anbefales imidlertid plateproduktene.

Miljømessige faktorer for linisolasjon
Isolasjonen er et bærekraftig alternativ med lite økologiske fotavtrykk sammenlignet med produkter laget av mineralfibre (som glassull og steinull), syntetiske produkter (som EPS/XPS, PUR/PIR) og andre naturlige isolasjonsprodukter (som papir og tre).
Man kan jobbe med poduktene uten verneutstyr.
Produksjonsprosessen og produktene forurenser ikke luft eller vann - og alle avfallsprodukter blir resirkulert. Det benyttes ikke farlige kjemikalier som formaldehyder, isocyanater, organohalogens, etc. som kan føre til utgassing etter installasjon.
I motsetning til mange andre isolerende produkter brukes ikke bor i forbindelser som boraks, borsyre, bromerte og klorerte flammehemmere, etc . Den flammehemmende tilsetningen er ufarlig soda, som blant annet brukes i vaskepulver, matvarer og tannkrem.
Linplanten er en ett-årlig plante som er en uuttømmelig ressurs som ikke bidrar til global oppvarming. Den bidrar på en positiv måte. Gjennom veksten omdanner den klimagassen karbondioksid (CO2) til oksygen (O2).


Tekst: Hans van der Heyde, Isolina BV, oversatt av Christer Stenby, Bygg og Bevar


Tykkelser 50/75/100/125/150mm B:565mm L:1170mm





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.